top of page
  • Forfatterens bildeSKN

Skeive i skuddlinjen

KRISTENT FELLESSKAP: Det er et paradoks at kristne verdier benyttes til å krenke medmennesker. Det svekker vår troverdighet som et trygt fellesskap både innad og utad.

 

Av: Liv Marit Nesset, psykolog og medlem av Skeivt Kristent Nettverk (SKN) |Solveig Gjesdal, kateket og påtroppende generalsekretær i SKN | Camilla Juell, diakon i Den norske kirke | Elisabeth Meling, pinsevenn og leder av SKN | Hilde Marie Ø. Movafagh, rektor, Metodistkirkens teologiske seminar | Cato Gulaker, førsteamanuensis i Det nye testamente | Sverre Vik, pastor og diakon | Sveinung Berntsen, Re:tro | Kent Crantz, Re:tro og Lennart Iversen, Re:tro

 

Det har gått ett år siden skytingen i Oslo i forbindelse med Pride. I dag vet vi at det var et religiøst motivert terrorangrep der målet var å skape frykt blant skeive. I etterkant av skytingen ønsket mange kristne skeive og våre støttespillere en ny diskusjon i kristne trossamfunn. For oss var episoden en tydeliggjøring av at når hellige skrifter brukes feil, kan det ramme og skade skeive.


Som før

Ett år senere er situasjonen i mange kristne miljøer den samme som før. Skeive befinner seg fremdeles i den verbale og sosiale skuddlinjen. Fortsatt blir skeive utelukket fra stillinger, verv, lederposisjoner og ekteskap på grunn av legning, til tross for at det er ulovlig ellers i samfunnet. Grunnen til at det kan skje i religiøse miljøer er at religionsfrihet trumfer vernet av skeive. Diskrimineringslovutvalgets mål er imidlertid at også religiøse fellesskap skal stanse forskjellsbehandlingen, men det fastholder at endringen må skje fra innsiden.


Vi er enige. For oss er det et paradoks at kristne verdier benyttes til å krenke medmennesker. Det svekker vår troverdighet som et trygt fellesskap både innad og utad. Om troverdigheten skal gjenvinnes, er det vi selv som må rydde i egen praksis. Denne kronikken er et forsøk på å sparke ballen i gang.


Vi vil belyse noen av mekanismene vi mener opprettholder negative holdninger i flere kristne miljøer. Videre vil vi vise til et solid teologisk grunnlag for inkludering av skeive. Til slutt vil vi oppfordre beslutningsorganer i kristne trossamfunn til å stå opp for skeive og for et nestekjærlig trossamfunn.

Om troverdigheten skal gjenvinnes, er det vi selv som må rydde i egen praksis

Bibeltro

Det vanligste argumentet mot aksept av homofile samliv, er ønsket om å være tro mot Bibelen. Selv om de neppe omhandler likeverdige parforhold, er det flere vers i Bibelen som fordømmer seksuelle handlinger mellom to av samme kjønn. Flere kristne, samvittighetsfulle mennesker havner dermed i konflikt mellom ønsket om å være tro mot Bibelen og å være gode medmennesker.


Spennet mellom ulike verdier er ikke nytt i bibelsk kontekst. Bibelen består av mange bøker som finner frem til ulike svar. Den overlater oss til tvil og valg. Da kristendommen ble etablert, var det i troen på at Jesus som Guds sønn var overordnet tidligere profeter og ledere, og la verdisentrale spørsmål rettes mot hva Jesus gjorde og sa – og ville ha gjort.


Mennesket og loven

En liknelse der Jesus formidler sine verdier, er fortellingen om den barmhjertige samaritan. Samaritanene var en folkegruppe som av jødene ble sett på som urene. I liknelsen viser Jesus at samaritanenes nestekjærlighet trumfer prestens og levittens lovkyndighet i spørsmålet om hvem som skal arve Guds rike. (Luk 10, 25-37)


Fortellingene om Jesus og sabbaten formidler noe liknende. Her snur han en av jødenes helligste skikker på hodet når han bryter sabbaten og forteller at den eksisterer for menneskets skyld og ikke omvendt. (Mark 2, 23- 3,5)


I begge tilfeller kritiserer Jesus de skriftlærde for å overse hensynet til medmennesker. Han tydeliggjør at loven ikke eksisterer for sin egen skyld, men har betydning når den brukes til å ta vare på hverandre. Uten hensynet til medmennesker har ikke skriften verdi.


I Lukasevangeliet står et også vers som kan fungere som kompassnål. Jesus sa: «Det finnes ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt, heller ikke noe dårlig tre som bærer god frukt. Et tre kjennes på frukten.» (Luk 6, 43)


Å bli avvist og utestengt skaper smerte og sorg, mens å elske et annet menneske, uavhengig av kjønn, skaper vekst. Er det da rett å tillate diskriminering av skeive? Vår klare oppfatning er at «lovlydighet», i betydningen misforstått lojalitet overfor utvalgte tekster i Bibelen, har gått på bekostning av skeives menneskeverd i lang tid. Inkludering av skeive ville gitt langt bedre frukt.


Kognitiv dissonans

Innenfor psykologien finnes et begrep for ubehaget som oppstår når egne verdier og tanker ikke samsvarer med faktiske handlinger. Dette kalles kognitiv dissonans. Homofili er et tema som vekker kognitiv dissonans blant kristne fordi verdiene tilsier at vi skal behandle vår neste med kjærlighet og respekt, mens handlingene ofte krenker verdien av skeives egenverdi og kjærlighet. I enkelte tilfeller avvises vi så kraftig at vi skyves ut av fellesskapet.


Ingen liker å leve i dissonans. For kristne verdiorienterte mennesker blir det ikke mindre krevende. Som løsning kan man enten skape et virkelighetsbilde som forsvarer handlingene, eller endre praksis.


I frikirkene har man hovedsakelig valgt å forsvare handlingene. Strategiene varierer mellom ulike former for fremmedgjøring av skeives kjærlighetsliv, til ignorering og bagatellisering av smerten man påfører skeive. Leser man kommentarfeltene i debatter, ser man mange eksempler på dette.

Homofili er et tema som vekker kognitiv dissonans blant kristne

Den norske kirke heller mot endring av praksis, men har beholdt to syn på ekteskapet. I realiteten blir dette lett en hindring for at skeive barn, ungdom og voksne kan stå opp for egen verdighet, da skeive pålegges en toleranse for å bli avvist eller fordømt.


En handling som ville gjort slutt på dissonansen, er å anerkjenne skeives kjærlighetsliv og menneskelighet på lik linje med alle andres. Så hvorfor gjør man ikke det?


Vi ville bedret debattklimaet, gjort det tryggere å være skeive barn i kristne familier, enklere å være kristne foreldre til skeive barn og frigjort ressursene i skeive mennesker, som både ønsker å leve i kjærlighet og bidra i menighetsliv. Dessuten ville vi ha lagt bedre til rette for en forsoning innad i kristne miljøer. Det kunne lindret mange vonde sår.


Troverdige fellesskap

Til slutt: Denne kronikken handler ikke utelukkende om inkludering av skeive.


Kristne trossamfunns innstilling til skeive er en sak som belyser noe større, nemlig evnen til å se forbi forskjellene som ofte blender oss, enten det er kjønn, legning, status, etnisitet eller religiøs tilhørighet. Temaet er også en anledning til å gjennomskue rettroenhet på villspor og vende tilbake til Jesu tolkningsnøkkel i møte med skriften: Tar vi vare på mennesket eller loven?


Dersom kristne beslutningsorganer tar ansvar for å endre dagens diskriminerende praksis ovenfor skeive vil det ikke bare være godt for oss som rammes direkte. Det vil være et viktig steg mot å gjenvinne troverdigheten som et nestekjærlig fellesskap med god frukt i form av trivsel og vekst – for alle.



(Foto: Heiko Junge/NTB)



Publisert i Vårt Land 13.06.23

Comments


bottom of page