• SKN

Transkjønnet, lesbisk og kristen

Min historie – Elisabeth Meling

«Jeg begynte å gå i kjoler i skjul da jeg var 6-7 år, og prøvde å fortrenge 'mitt indre jeg' frem til jeg var 38 år gammel. Jeg kjente på mye skam og skyldfølelse i disse årene, og syntes det var vanskelig å forene det faktum at jeg var transkjønnet og lesbisk med troen min. I disse årene hørte jeg ofte i kristne sammenhenger at det å være transkjønnet ikke var riktig ut fra Guds ord. Transkjønnede var bare forvirrede mennesker, og det hele handlet om vanskelige tanker eller følelser. Jeg for min del var i tillegg tiltrukket av damer, så da prøvde jeg å fortelle meg selv at jeg ikke kunne være transkjønnet.

Jeg gjorde en veldig god jobb i å skjule hvem jeg egentlig var, men innerst inne kjente jeg på en håpløshet over at jeg ikke kunne være meg selv 100%. 

Ubehaget over mismatch mellom kropp og det kjønnet jeg identifiserte meg som (kjønnsdysfori) økte på, og uansett hvor mye jeg prøvde å fortrenge det, hvor mye jeg enn ba om at Gud måtte ta det bort, så forsvant det aldri. Angst, depresjon og selvmordstanker er noe veldig mange transkjønnede sliter med når de er i skapet. Jeg hadde på en eller annen måte klart å holde det borte en god stund, men til slutt brast det jeg hadde igjen av motstand, og virkeligheten innhentet meg. Ubehaget, angsten og depresjonen førte med seg selvmordstanker.

Først følte jeg at hele verden falt i grus. Etter å ha fått tenkt mer gjennom en del ting kjente jeg imidlertid på en større ro, og en visshet om at jeg ville være like mye Guds barn om jeg transisjonerte til å leve som kvinne. Jeg hadde samtidig studert Bibelen over flere år, og kom etterhvert frem til at det ikke var synd å være skeiv, eller å leve i et homofilt parforhold. Det ble tydelig for meg at det bibeloversettelser i dag omtaler som homofili egentlig var relatert til tempelprostitusjon. Gud viste meg også hvordan Hans kjærlighet for oss, og for meg, er så uendelig mye større enn vi noen gang kan klare å ta inn over oss!

Det var som å komme ut av en klam og varm butikk som stinker, for så å plutselig oppleve den friske lufta som man puster inn. Det var ubeskrivelig, egentlig... 100% forbedring...

I dag har jeg en stor overbevisning om at Gud elsker meg som den jeg er, og at det ikke er noen motsetning mellom å være transkjønnet, lesbisk og kristen.»